Vi snakker litt sammen først, og hun sier at hun ikke liker å sykle. Hun lukker øynene og tenker på at hun skal sykle. Jeg dunker på traumepunktet, og spør henne hva hun tenker på. Hun kan da huske en episode fra tidligere, og kan se for seg at hun faller av sykkelen og blir liggende på bakken. Hun ser de andre som står der, og at hun føler seg redd og trist. Det vises i hele ansiktet hennes. Istedenfor SUD skalaen, ber jeg henne peke på tegningen med ansikter. Hun grøsser og peker på tegningen med tårer. Jeg fortsetter å dunke mens hun forteller hva som skjedde. Plutselig smiler hun stort. Jeg viser henne igjen ansiktene med forskjellige uttrykk, og spør hvordan hun føler seg. Hun peker på ansiktet med stort smil, og hun ståler som en sol. Jeg tar 9G + en serie til + Ør.
Hun forteller etterpå til mor at hun skal på sykkeltur, og at hun ikke er redd for å falle av, det kan jo skje alle. Jenta har også vært plaget av mareritt om natta. Jeg dunker på traumepunkt, og hun kan se slemme spøkelser som er sinte i ansiktet. Etter TFT behandling ser hun glad og lettet ut. Hun sier at nå er spøkelsene snille, hun ser at de smiler, og så er de røde.
