Jeg har vært helt desperat etter sukker de siste 4-5 årene. Enkelte perioder verre enn andre. Spesielt har jeg vært hekta på to typer sjokolade: Sportslunsj og M. Jeg så for meg papiret og fargene på de to favorittene nesten hele tiden, og jo mer jeg fokuserte på det, jo sterkere ble lysten på sjokolade. I de verste periodene spiste jeg sjokolade hver dag, ofte kunne det bli 2stk. pr. dag. Hvis jeg var i butikken og handlet, klarte jeg ikke å gå forbi hylla med sjokoladen. Jeg prøvde virkelig hardt, men som regel måtte jeg gå ut av køen for å hente en sjokolade. Hvis det var dager jeg greide å la være å kjøpe sjokolade, satt jeg på kvelden og tenkte på den og da var det bare å kjøre til butikken 5 min. før de stengte for å få dagens rasjon. Formen var vel heller ikke akkurat noe å skryte av, konstant sløv og med enorme humørsvingninger. Jeg var sur hvis jeg ikke fikk sjokolade, men like sur etter å ha spist den, for da kom den dårlige samvittigheten frem. Jeg kunne gjemme sjokoladen i skapet så ingen så den. Da gikk jeg å smugspiste. Hvis jeg kjørte forbi en butikk på vei til en avtale, måtte jeg bare stoppe, for da tenkte jeg på sjokoladen som lå i hylla i butikken.