Epilepsi
Kategori:
Annet
Din rolle:
Terapeut
Beskrivelse av problemet:
Klienten har siden 10 års alderen hatt hyppige anfall av epilepsi med varierende styrke fra voldsomme til små. Er også i ferd med å miste håret.
Tidligere behandling medisinering:
Behandlings beskrivelse:
Behandlingen startet med fokusering på klientens ubehag omkring det å miste håret. Klienten stimulerer selv Ø, K, UA, Kb og 9G (uten øyerulling) under hele behandlingen. Klienten kom raskt inn i en dyp tilstand hvor visualiseringen ble meget sterk. Til å begynne med kunne han ikke bevege seg og beskrev bildet av seg selv som en sort statue med blank isse og en veldig spiss nese (noe klienten selv ikke har) Han hadde to bilder, på det ene hjalp lillebroren hans til med å barbere faren på hodet (han fikk ikke lov til dette da han hadde epilepsi). På det andre bildet er han en statue som står urørlig i stuen og ser ut vinduet på pyntede folk som går i tog, det er 17 mai og alle er glade. Selv er han en statue som ikke kan beveges, han kunne se på døren foran seg men kunne ikke bevege seg ut. På spørsmålet: hva hvis du hadde kunnet bevege deg, hva ville du se ute? Så oppdager han at han kan gå ut av statuen og la den bli stående igjen. Han beveger seg ute som først som et spøkelse, deretter forlater han også spøkelset og blir tre deler. Han beskriver seg selv som " den som ser" Da vi gå inn igjen i stuen beskriver han statuen som fortsatt står urørlig, statuen har ikke lengre en spiss nese, men et fuglehode på en menneskekropp, det kommer frem at statuen ikke er en del av han selv, dette bankes det spesifikt på. Det er ikke mulig å kommunisere med statuen, han står ved den og sier at statuen sender ut en positiv energi, han stiller den spørsmål, men får ingen svar, men statuen smiler lurt da han spør den hvorfor den er der, om den har en hensikt. Vi forlater statuen og reiser rundt og ser på 17 mai feiringen og mye annet, (også bilder fra tidligere liv, etter min oppfatning). Etter en stund dukker statuen opp igjen, den står litt utenfor folkemengden, klienten reagerer på at statuen har flyttet seg selv. Etter hvert som vi banker og ser på statuen går den over til å bli en lyktestolpe, med fuglehode. På dette tidspunkt har behandlingen vart i ca to timer og da vi avslutter forklarer klienten at i det han går vekk i fra statuen kan han se at den blir alvorlig igjen, klienten beskriver at han går inn i et område hvor alt er strålende hvitt, han hviler her før han kommer tilbake og lukker opp øynene.
Resultat:
Klienten har nå flere uker etter behandlingen ikke hatt antydning til epileptiske anfall, noe han hadde nesten daglig før behandlingen og han har det veldig bra. Klienten forteller at han selv da han "glemte" (?)å ta medisinen to ganger etter hverandre ikke merket noe som kunne kalle anfall, men noe som heller var en bivirkning av den uteblivende medisinen. Selv fikk jeg en intuitiv beskjed like etter behandlingen i form av ordet 'månesyke'. Da jeg slo dette opp fant jeg et sitat fra bibelen, Markus 9, der Jesus kurerer en gutt for epilepsi/månesyke: "Du målløse og døve Ånd! jeg byder dig, far ud af ham, og far ikke mere ind i ham!" Jeg fikk umiddelbare assosiasjoner til statuen med fuglehode, som verken ville snakke eller høre, men det er kanskje bare meg. Fremtiden vil vise om det faktisk har skjedd noe varig med epilepsien, det hadde jo vært interessant om så var.