Hun har tidligere prøvd å slutte å røyke, men begynte igjen etter kort tid fordi hun følte seg psykisk dårlig av det og opplevde en personlig krise. Hun ønsker å finne ut hva som ligger bak angsten for å løse ambivalensen til det å slutte. Klienten har mange års terapi bak seg men har ikke jobbet med dette. Jeg valgte å bruke algoritmen for kompleks traume(Øb, Ø, A, Kb, 9G, sek, ør. I tillegg brukte jeg PR1 PR2 og Gammut-punkt.) Dette fordi jeg kjente klienten fra før og hadde en hypotese om at det lå grunnleggende traumatiske opplevelser bak. Hun hadde 3 bahandlinger. 1. Behandling: Kjente på angsten for å slutte å røyke. SUD var på 8 ved behandlingsstart. Spurte om hun kunne tillate seg selv å gå inn i den følelsen. Hun fikk en sterk kroppslig følelse, den var først i hodet hvor den flyttet seg fra side til side. Den beveget seg nedover ryggen og ned i magen. Hun kunne beskrive den med form, farge og størrelse. Fikk så et bilde av seg selv sist hun hadde prøvd å slutte å røyke. Fornemte hvor tomt og vanskelig livet hadde kjentes ut, og hvordan hun ble depressiv og fortvilet. Hun ser mannen sin som til slutt ber henne begynne å røyke igjen. Ubehaget var på 2 da vi sluttet. 2. Behandling: Tok utgangspunkt i tanken på å slutte å røyke. Da kom det fram sorg, tristhet og et sterkt raseri. Sorgen hadde hun ikke kjent på før, den overrasket henne. Mye kroppslig ubehag kom opp. Det var noe med form som en fotball, grå av farge som beveget seg fram og tilbake mellom hodet og magen. Hun fulgte den til den etter hvert forsvant. Da fikk hun se ei jente på 10-11 år. Jeg spurte om hun kunne se hvordan hun så ut. Hun så på henne, sa hun satt ute et sted, satt sammenkrøpet og holdt rundt seg selv. Hun så veldig ensom ut. Alt var tomt og stille rundt henne. Spurte om dette var kjent for henne? Ja. Kan du gjøre noe for henne? Ja, hun kunne vise at hun så henne, og hun kunne gi henne mer lys og varme tanker. Dette kjentes veldig godt. SUD var nede på 2-3 da vi avsluttet. 3. Behandling: Hadde en sterk ensomhetsfølelse, en opplevelse av å være utenfor, bli stengt ute. SUD var 8-9. Kjente at mye skjedde i kroppen, noe tungt presset mot lunger og mage. Kjente tydelig at trykket kom utenfra, det var ikke hennes. Noen hadde påført henne noe som ikke var hennes. Denne følelsen var ikke noe hun selv hadde lagd. Kjente at "nå er det nok". Det kom opp sorg, tristhet og et raseri over dette. Faren og broren hadde reist fra henne da hun var 10 år. Det var dramatikk rundt farens forsvinning og hun hadde kjent seg helt alene. Kjente at hun ble holdt nede av dette som kom utenfra. Da fikk hun øye på et lite barn mellom 1/2 og 1 år. Det var reipet slik at det ikke kunne røre armer eller bein. Hun så barnet på avstand og noe uklart. Dernest dukket det opp en kvinne, en mors-skikkelse, som liknet jomfru Maria. Hun kunne se et lys rundt hodet på kvinnen. Hvem er barnet og den madonnaliknende skikkelsen? Det visste hun ikke, men hun kunne se pene, lyse farger og en kjærlighet mellom disse to. Det spilte ingen rolle hvem disse personene var, det var relasjonen mellom dem som var viktig. Kjente så at det ytre trykket forsvant, det var ikke hennes og hun hadde ingen ansvar for det, dermed kunne hun slippe det. Kjente en stor befrielse og SUD var nede på 0.