Flyet var stappfullt, og vi satt på rullebanen i Sør-Spania og ventet på avgang. Uværet utenfor gjorde at vi ikke kunne lette, og vi håpet alle at det ville passere raskt. Jeg hadde vindusplassen og kjente en viss lettelse over at vi i det minste slapp å oppleve lyn og torden fra luften.
Etter en stund kom kapteinen over høyttaleranlegget med en oppdatering: flytårnet hadde gitt klarsignal, og vi ville snart kunne lette. En kollektiv følelse av lettelse bredte seg blant passasjerene.
Ved siden av meg satt et eldre ektepar. Kvinnen satt i midtsetet, stille og tilsynelatende rolig. Men like etter at kapteinen hadde snakket, begynte hun å hoste. Først tenkte jeg ikke så mye over det, men hosten fortsatte, intens og vedvarende. Medpassasjerer rundt oss begynte å snu seg, noen med bekymrede blikk. Jo mer oppmerksomhet hun fikk, desto verre ble hostingen. Det var som om hun ikke klarte å stoppe.
Etter flere minutter med voldsom hosting slo en tanke meg: kunne dette være angst? Jeg lente meg forsiktig mot henne og spurte lavt om jeg kanskje kunne hjelpe. "Hvis du vil, kan jeg prøve en enkel teknikk," sa jeg vennlig. Hun så desperat ut, nikket intenst og strakte nesten instinktivt ut hånden.
Jeg begynte å banke forsiktig på hånden hennes, en enkel TFT-teknikk som kan hjelpe mot stress og angst. Effekten var nærmest umiddelbar. Etter bare noen få minutter roet hostingen seg helt, og hun pustet lettere. Hun så forbløffet på meg, som om hun ikke helt kunne tro at det hadde hjulpet. "Hva gjorde du?" spurte hun overrasket.
Jeg forklarte kort om TFT og hvordan teknikken kan bidra til å balansere energien i kroppen, spesielt i stressende situasjoner. Hun smilte takknemlig og innrømmet at hun alltid hadde vært redd for å fly – spesielt i dårlig vær.
Resten av flyturen gikk rolig. Men da vi nærmet oss landing, begynte turbulensen. Idet flyet ristet i luftstrømmene, kom hosten tilbake. Denne gangen sa hun ikke noe – hun bare strakte ut hånden mot meg, et stille spørsmål om jeg kunne hjelpe igjen.
Jeg gjentok prosedyren, og nok en gang forsvant hosten. Det var som om frykten slapp taket i henne sammen med symptomene. Da vi gikk ut av flyet, takket hun meg varmt. "Jeg tror du reddet denne flyturen for meg," sa hun med et smil.