Først prøvde jeg å behandle den første gangen hun hadde vært innelukket i mørk kjeller. Hun viste om situasjonen men klarte ikke huske den. Hun prøvde å se for seg situasjonen og vi banket selv om hun ikke husket eller fikk helt tak i følelsen. Hun husket en senere gang hun hadde fått samme følelsen i en heis. Vi behandlet den følelsen med traumealgoritmen. Følelsen gikk raskt ned. Etterpå behandlet vi følelser som lignet på den hun fikk i et lukket rom. For eksempel tog i tunnel. Her brukte jeg også traumealgoritmen. Etterhvert gikk vi over på følesesen av å måtte gå på toalettet med døren lukket igjen. Klienten beskrev følesen som satt i kroppen med form, farge osv. Jeg brukte da den universelle algoritmen. Hun sa flere ganger under bankingen at hun ikke ville gå ned på toalettet i kjelleren som er uten vindu. Jeg sa at det trengte hun ikke. Pluselig sa hun, skal vi gå ned å prøve? Og det gjorde vi. Jeg viste henne hvor hun skulle banke på hånden og over kravebeinet. Hun gikke inn på toalettet og fortsatte å banke selv. Først prøvde hun å lukke døren fort igjen og opp mens hun banket på seg selv. Dette gjorde hun noen ganger før hun tilslutt lukket døren, gikk på toalettet, vasket hendene og så åpnet døren igjen. Samtidig som hun banket.