Opprettet
-0001-11-30T00:11
Din rolle
Terapeut
Terapeut
Berit Lind Jørgensen
Kategori
Lese/skrivevansker
Overskrift
Mattematikk var forferdelig
Beskrivelse av problemet
Gutt, 15 år, føler sterkt ubehag i forbindelse med matematikk. Han gruer seg voldsomt til mattetimer, lekser og prøver. Han synes ikke han kan noe, prøver å følge med i timen, men "detter ut" og mister konsentrasjonen veldig fort. Han sliter med angst, og bare tanken på å skulle prestere noe gir ham søvnproblemer og magesmerter.
Tidligere behandling/ medisinering
Behandlings beskrivelse
Jeg begynte med å spørre om han syntes situasjonen han var i var vanskelig (behandlingssituasjonen). Han syntes det var litt ekkelt, men at det var greit. Jeg fortalte på forhånd hva vi skulle gjøre, og merket at han ble roligere. Han hadde SUD på 9-10, og jeg spurte hvilken situasjon som var værst. Det var å stå utenfor klasserommet og skulle ha mattetime. Veldig raskt merket jeg forandringer. SUD var nede på 2. Vi fant andre situasjoner som var ille og følelsen om disse ble også raskt bedre.
Resultat
Jeg ba ham forestille seg at han sto utenfor klasserommet på vei inn til mattetime, og om han kunne smile og glede seg til timen. Det kunne han. Da jeg minnet ham på at han for et øyeblikk siden ikke kunne det, kom han med en spontan latter mens tårene trillet. Han sa etterpå at han følte seg litt lett og rar, og at det var deilig. Har snakket med moren siden, lettheten vedvarer, han føler seg litt deilig likegyldig, og matten går mye bedre.
Mattematikk var forferdelig
Kategori:
Lese/skrivevansker
Din rolle:
Terapeut
Beskrivelse av problemet:
Gutt, 15 år, føler sterkt ubehag i forbindelse med matematikk. Han gruer seg voldsomt til mattetimer, lekser og prøver. Han synes ikke han kan noe, prøver å følge med i timen, men "detter ut" og mister konsentrasjonen veldig fort. Han sliter med angst, og bare tanken på å skulle prestere noe gir ham søvnproblemer og magesmerter.
Tidligere behandling medisinering:
Behandlings beskrivelse:
Jeg begynte med å spørre om han syntes situasjonen han var i var vanskelig (behandlingssituasjonen). Han syntes det var litt ekkelt, men at det var greit. Jeg fortalte på forhånd hva vi skulle gjøre, og merket at han ble roligere. Han hadde SUD på 9-10, og jeg spurte hvilken situasjon som var værst. Det var å stå utenfor klasserommet og skulle ha mattetime. Veldig raskt merket jeg forandringer. SUD var nede på 2. Vi fant andre situasjoner som var ille og følelsen om disse ble også raskt bedre.
Resultat:
Jeg ba ham forestille seg at han sto utenfor klasserommet på vei inn til mattetime, og om han kunne smile og glede seg til timen. Det kunne han. Da jeg minnet ham på at han for et øyeblikk siden ikke kunne det, kom han med en spontan latter mens tårene trillet. Han sa etterpå at han følte seg litt lett og rar, og at det var deilig. Har snakket med moren siden, lettheten vedvarer, han føler seg litt deilig likegyldig, og matten går mye bedre.