Jeg skal behandle en gutt på 13 år som skal reise på leirskole med klassen om 5 dager. Han er veldig redd for å reise. Han forteller at han har kvidd seg i 2 år. Jeg spør om han alltid har vært redd for å overnatte eller om det har vart lenge. Han sier at han har vært redd siden han var 8 år. Det begynte med at han skulle overnatte hos en venn som bodde i et hus med 3 etasjer og da hadde han ikke oversikt. Jeg fikk gutten til å se for seg situasjonen hos vennen. Jeg spurte han hvor han lå, hvilket sengetøy han hadde og om han la merke til noen lyder. Han var raskt inne i situasjonen. Jeg ba han om å sette en SUD. Det synes han var veldig vanskelig. Jeg ba han derfor om å peke på en tegning som symboliserer SUD. Han pekte på den høyeste SUDen. Han var veldig redd når han lå der. Jeg startet med traumealgoritmen. Vi banket raskt ned SUDen. Deretter ledet jeg han inn i bildet av at han var på leirskole og at alle de andre på rommet var sovne. Igjen var SUDen den høyeste. Han var veldig redd. Vi banket på den følelsen og den gikk raskt ned. I løpet av 15 min var han ikke redd for hverken i situasjonen der han hadde overnattet eller med tanke på leirskolen. Jeg bruker da 9G. Jeg ledet gutten inn i situasjonen der han satt i bussen bak sotete vinduer og moren stod utenfor og ikke kunne se at han vinket. Jeg sa: "nå er det er ingen vei tilbake, nå kjører bussen. Han fikk igjen høyeste SUD, han gråt og var veldig redd,igjen går det veldig fort ned fra veldig redd til ikke redd i det hele tatt. Det er ikke mulig å spørre han mellom hver runde hvilke SUD han har, det ble opplevd som mas, i tillegg til at han er veldig preget av situasjonen som han opplever som veldig vanskelig. Det er lett å se på kroppen hans når redselen slipper helt. I løpet av behandlingen får han veldig vondt i hodet. Den gir han form og farge, den forandrer farge umiddelbart og vondten i hodet er borte etter veldig kort tid. Her brukte jeg den universielle følelsesmessigealgoritme Jeg spør så hva som er det verste med å få panikk er, etter å ha brukt problemenes problem kommer vi frem til at det verste er at han blir plaget av andre for det. Det forsvinner fort når vi banker på det. Tilslutt spørr jeg hvor redd han er for å få panikk. Da kommer følelsen sterkt opp igjen. Han er veldig redd for det, jeg banker da på det og følelsen forsvinner raskt. Så sjekker jeg alle situasjonene vi har vært igjennom og han er ikke redd for noen av situasjonene. Jeg brukte mye PR2 og PR3 under behandlingen. 2 dager senere kom han tilbake. Moren fortalte at nå hadde de begynt å planlegge turen. Det hadde de ikke kunnet gjøre før de hadde vært hos meg. Han var ikke redd for å reise, men for at behandlingen ikke skulle virke. Han trodde ikke helt på at det kunne virke så raskt. Vi banket da på hvor redd han var for at det ikke skulle virke og hva som var det verste hvis det ikke virket. Han var da redd for å få det vondt. Det forsvant raskt og etter ca 20 min gikk en glad gutt ut av kontoret mitt, spent på leirskolen.