Opprettet
2002-11-30T12:11
Din rolle
Terapeut
Terapeut
Katharina Vingmark
Kategori
Fobier/frykt
Overskrift
Øyekontakt nesten umulig
Beskrivelse av problemet
Kvinne, hvor vi i Psykosynteseterapi over en periode, har arbeidet med å utvikle evnen til kreativt uttrykk. Klienten har gjort enorm fremgang. Hun har imidlertid problemer med å møte blikk, spesielt fra mennesker som betyr noe for henne, dette har kommet tydelig til uttrykk i terapitimene, hvor hun bl.a. ved enkelte anledninger har måttet iføre seg solbriller for å makte en samtale.
Tidligere behandling/ medisinering
Behandlings beskrivelse
1. behandling. (Varighet: 2 timer) Graden av angst startet på 7. Ved stimulering av øyenbrynspunktet (ØB), steg følelsen raskt til 10 på SUD-skalen. Tanken ved å møte blikket mitt ga henne opplevelsen av å drukne / ikke få puste. Jeg brukte algoritmen for komplekse traumer - angst /stress. Angsten holdt seg på topp etter flere runder. Selv etter bruk av PR 1 og PR 2 var det ingen bedring. Først da jeg byttet rekkefølgen på punktet under øyet og under armen, skjedde det en tydelig endring. SUD sank fra 10 til 7 og pusten roet seg noe. Jeg fortsatte å bruke samme rekkefølge. Når SUD'en var på 5 våget hun å kikke rask bort på meg. Dette utløste en dyp gråt. Deretter sank SUD gradvis fra 5 til 1. Avsluttet med GT. Under behandlingen ble hun selv klar over at angsten for blikk dypest sett handler om angsten for avvisning. Hun fikk klare minner/opplevelser som bekreftet antagelsen om at dette handler om hennes forhold til mor. Dette ønsket hun å jobbe videre med ved en senere anledning. 2. behandling. (Varighet: 2 timer) Angsten for blikk var mye mindre etter forrige TFT-time, og denne gangen (en uke senere) ønsket hun å "gå løs på " flyskrekken. Etter kort tid endte vi allikevel opp med å arbeide videre med angst for blikk. Graden av angst steg raskt fra 6 til "11". Hun forventet at hun skulle "sprekke" (hennes beskrivelse av begynne å gråte) denne gangen også og hadde en formening om at det ville være bra for terapien. Så lenge hun ikke så direkte på "trusselansiktet" opplevde hun to parallelle SUD-skalaer. ( 8,9,"11" og 4,3,2 samtidig. ) Etter en stund stoppet det på 3 og 9 samtidig, og hun våget å se rett på meg og møte blikket mitt i flere sekunder. Da oppdaget hun i stedet for "trusselansiktet" et "vennlig monster" samtidig som hun trodde sammenbruddet lurte like under. Til hennes store overraskelse gled SUD entydig rett ned til null, og hun kunne rolig møte blikket mitt og allikevel føle seg glad og trygg. Hun opplevde en "åpning" i hjertet som har fortsatt å arbeide i henne. Også denne gangen brukte jeg hovedsakelig algoritmen for komplekse traumer, snudde rekkefølgen på Ø og A et par ganger og la til pkt. på overleppen. Avsluttet med GT. Jeg hadde intensjon om å la henne banke mest mulig selv for at hun skulle bli trygg på punktene, noe som foreløpig fungerte svært dårlig p.g.a. redusert koordinasjonsevne.
Resultat
Som nevnt tidligere, følte hun seg mye bedre etter første behandling, men det viste seg altså at det var mer å arbeide med. Den andre behandlingen gjorde derimot utslaget. Angsten for å møte blikket mitt under psykosynteseterapien har vært helt fraværende siden. Dette skaper selvfølgelig helt nye muligheter for vekst. Hun unngår heller ikke lenger blikket til andre mennesker, og opplever en langt større grad av frihet i disse situasjonene.
Øyekontakt nesten umulig
Kategori:
Fobier/frykt
Din rolle:
Terapeut
Beskrivelse av problemet:
Kvinne, hvor vi i Psykosynteseterapi over en periode, har arbeidet med å utvikle evnen til kreativt uttrykk. Klienten har gjort enorm fremgang. Hun har imidlertid problemer med å møte blikk, spesielt fra mennesker som betyr noe for henne, dette har kommet tydelig til uttrykk i terapitimene, hvor hun bl.a. ved enkelte anledninger har måttet iføre seg solbriller for å makte en samtale.
Tidligere behandling medisinering:
Behandlings beskrivelse:
1. behandling. (Varighet: 2 timer) Graden av angst startet på 7. Ved stimulering av øyenbrynspunktet (ØB), steg følelsen raskt til 10 på SUD-skalen. Tanken ved å møte blikket mitt ga henne opplevelsen av å drukne / ikke få puste. Jeg brukte algoritmen for komplekse traumer - angst /stress. Angsten holdt seg på topp etter flere runder. Selv etter bruk av PR 1 og PR 2 var det ingen bedring. Først da jeg byttet rekkefølgen på punktet under øyet og under armen, skjedde det en tydelig endring. SUD sank fra 10 til 7 og pusten roet seg noe. Jeg fortsatte å bruke samme rekkefølge. Når SUD'en var på 5 våget hun å kikke rask bort på meg. Dette utløste en dyp gråt. Deretter sank SUD gradvis fra 5 til 1. Avsluttet med GT. Under behandlingen ble hun selv klar over at angsten for blikk dypest sett handler om angsten for avvisning. Hun fikk klare minner/opplevelser som bekreftet antagelsen om at dette handler om hennes forhold til mor. Dette ønsket hun å jobbe videre med ved en senere anledning. 2. behandling. (Varighet: 2 timer) Angsten for blikk var mye mindre etter forrige TFT-time, og denne gangen (en uke senere) ønsket hun å "gå løs på " flyskrekken. Etter kort tid endte vi allikevel opp med å arbeide videre med angst for blikk. Graden av angst steg raskt fra 6 til "11". Hun forventet at hun skulle "sprekke" (hennes beskrivelse av begynne å gråte) denne gangen også og hadde en formening om at det ville være bra for terapien. Så lenge hun ikke så direkte på "trusselansiktet" opplevde hun to parallelle SUD-skalaer. ( 8,9,"11" og 4,3,2 samtidig. ) Etter en stund stoppet det på 3 og 9 samtidig, og hun våget å se rett på meg og møte blikket mitt i flere sekunder. Da oppdaget hun i stedet for "trusselansiktet" et "vennlig monster" samtidig som hun trodde sammenbruddet lurte like under. Til hennes store overraskelse gled SUD entydig rett ned til null, og hun kunne rolig møte blikket mitt og allikevel føle seg glad og trygg. Hun opplevde en "åpning" i hjertet som har fortsatt å arbeide i henne. Også denne gangen brukte jeg hovedsakelig algoritmen for komplekse traumer, snudde rekkefølgen på Ø og A et par ganger og la til pkt. på overleppen. Avsluttet med GT. Jeg hadde intensjon om å la henne banke mest mulig selv for at hun skulle bli trygg på punktene, noe som foreløpig fungerte svært dårlig p.g.a. redusert koordinasjonsevne.
Resultat:
Som nevnt tidligere, følte hun seg mye bedre etter første behandling, men det viste seg altså at det var mer å arbeide med. Den andre behandlingen gjorde derimot utslaget. Angsten for å møte blikket mitt under psykosynteseterapien har vært helt fraværende siden. Dette skaper selvfølgelig helt nye muligheter for vekst. Hun unngår heller ikke lenger blikket til andre mennesker, og opplever en langt større grad av frihet i disse situasjonene.
TFT
Kurs
Nakotip
Kontakt
  • 41103000
  • post@nakotip.no
  • Org nr: 985.681.015