Vi snakket om røyking generelt og kommer frem til at Kari er så ferdig med røyken som noen kan bli og ønsker bare å kunne slutte. Det som kommer frem er at hun har holdt opp noen dager om gangen, men så kan hun våkne om natten og tenke på sønnen og så må hun ha en røyk. Jeg begynner da å behandle på dette forholdet til sønnen. Det viser seg i løpet av vår samtale at problemet er hennes sterke hat til sin egen sønn. Dette hatet har fått gro i mange år etter at hun ble konfrontert med at han var årsaken til at 2 yngre søsken også har hatt problemer med narkotika. Denne følelsen er så sterk at hele ansiktet forandrer seg når hun snakker om det. Etter 3-4 minutters behandling så forsvinner hatet, men Kari begynner å gråte. Hun føler sorg overfor den sønnen hun har "mistet". Som hun er, og kommer alltid til å være mor til, og tross alt er glad i. Når vi har fått behandlet sorgen er neste reaksjon sinne. Sinnet får vi også behandlet og hun føler seg veldig rolig og avslappet. I andre behandling kommer det frem at Kari var sjåfør i en ulykke hvor en person mistet livet. Politiet er helt klare i sin sak at dette uten tvil var den som døde sin skyld, men forsikringsselskapet går for skyld deling. Kari er ikke i en situasjon hvor hun orker å kjempe mot dette. Vi behandler redselen hun hadde da ulykken skjedde og hennes skyldfølelse i forbindelse med ulykken.
