Opprettet
2009-02-21T15:02
Din rolle
Terapeut
Solbritt Lanquist Guttormsen
Kategori
Overskrift
selvoppofring
Beskrivelse av problemet
I barndommen lærte klienten seg å være lydig, ikke protestere, men "utplåne seg selv og sine ønsker". Hun likte ikke å være sånn, men ønsket at alt ville være rettferdig og likt for alle. Men fra barndommen av hadde hun levd etter prisippet:"hvis ikke alle kan få like mye, så skal jeg ta det minste"! Hun er sint på seg selv, fordi hun ikke tør å si ifra, men alltid skal være så "dumsnill" og oppofre seg selv.
Tidligere behandling/ medisinering
Klienten nevnte inget om tidligere behandlinger el. lign. Tror nok at hun levd med dette hele sitt 50-årige liv!
Behandlings beskrivelse
Klienten opplevet sin hemmende følelse som et rep, stramt bundet rundt overarmer, bryst og rygg. Her brukte jeg G-pkt-banking, PR 1 og 2, samt trauma-algoritmen litt om hverandre, beroende på om hun var i et barndomsminne og återopplevet det, eller om det døk opp rene følelser, som skulle behandles. Under behandlingen ble repet først litt løsere, så at klienten kunne røre på hender og underarmer, så løsnet det enda litt til, og hun fikk en viss rørelsefrihet også med overarmene, slakket så mer og mer og datt slutligen til gulvet. Men isteden kom der en krampaktig følelse i brystet - en sort klump, stor som en tennisball. Under behandlingen (i hovedsak G-pkt banking med PR og Kb) ble den lysere, forvandlet seg til en sol med stikkende smertefulle stråler, men etter en liten stund eksploderte den og forsvant! En ny følelse ploppet opp, et tungt, grått avlangt skjold trykket over brystet. Etter noen minutters banking på G-pkt. slo skjoldet sprekker. Disse ble lysegule, selve skjoldet ble lysere, tynnere og mindre - til slutt var der kun et tynt skjold, som et slør i vakkert blått. Det ville klienten beholde! Hun ønsket å gå over til et relsjonsproblem (relatert til problemene ovenfor), der hun følte at hun må velge å bli kvar i ekteskapet eller flytte til leilighet! Her brukte jeg "hva er det beste/verste med .......?"-spørsmål. Når hun kom til at hun var "redd for å være alene/ensom" spurte jeg:"når er første gangen du kan huske at du følte deg ensom på den måten?" - "10-11 år, på et loftsrom, ville være for meg selv, men var også redd deroppe. Der fantes et mørkt rom/hjørne, som var fyktelig skummelt - jeg var redd og ensom." Jeg banket på denne redselen og så ble hun lysere og gladere i fjeset, men det viste seg at hun hadde vendt seg bort mot et lyst vindu borte i andre enden av loftsrommet, så jeg bad henne vende seg og se på mørkeret igjen. Det ville hun helst ikke men gjorde det allikevel og jeg banket trauma-algoritmen et par omganger og plutselig, så hengte det et par tynne, luftige gardiner i hjørnet, som blåste og svepte mørkret bort. Så føltes alt lyst og fint igjen, iflg klienten.
Resultat
Et par dager etterpå kom hun til meg og sa:"Du er fantastisk! Vet du, min mørkredsel er borte etter din behandling!" Hun fortalte at hun skulle gå ut til boden i haven i mørkret, og hennes mann ble veldig forbauset, når hun sa at han ikke behøvde gå med (det pleide han alltid, når det var mørkt ute). Hun gikk ut og ordnet det hun skulle uten å være redd. Dette var en så befriende følelse for min klient, at et par kvelder senere måtte hun bare gå ut og sette seg på en benk i haven og se på stjernene! Hun syntes det var så fantastisk fint å kunne oppleve den skjønne natthimmelen uten å plages av sin gamle mørkredsel! Hun følte en slags ny frihet i livet sitt på flere måter! Dette med mørkredselen blev liksom en ekstra "bonuseffekt".
selvoppofring
Kategori:
Din rolle:
Beskrivelse av problemet:
I barndommen lærte klienten seg å være lydig, ikke protestere, men "utplåne seg selv og sine ønsker". Hun likte ikke å være sånn, men ønsket at alt ville være rettferdig og likt for alle. Men fra barndommen av hadde hun levd etter prisippet:"hvis ikke alle kan få like mye, så skal jeg ta det minste"! Hun er sint på seg selv, fordi hun ikke tør å si ifra, men alltid skal være så "dumsnill" og oppofre seg selv.
Tidligere behandling medisinering:
Klienten nevnte inget om tidligere behandlinger el. lign. Tror nok at hun levd med dette hele sitt 50-årige liv!
Behandlings beskrivelse:
Klienten opplevet sin hemmende følelse som et rep, stramt bundet rundt overarmer, bryst og rygg. Her brukte jeg G-pkt-banking, PR 1 og 2, samt trauma-algoritmen litt om hverandre, beroende på om hun var i et barndomsminne og återopplevet det, eller om det døk opp rene følelser, som skulle behandles. Under behandlingen ble repet først litt løsere, så at klienten kunne røre på hender og underarmer, så løsnet det enda litt til, og hun fikk en viss rørelsefrihet også med overarmene, slakket så mer og mer og datt slutligen til gulvet. Men isteden kom der en krampaktig følelse i brystet - en sort klump, stor som en tennisball. Under behandlingen (i hovedsak G-pkt banking med PR og Kb) ble den lysere, forvandlet seg til en sol med stikkende smertefulle stråler, men etter en liten stund eksploderte den og forsvant! En ny følelse ploppet opp, et tungt, grått avlangt skjold trykket over brystet. Etter noen minutters banking på G-pkt. slo skjoldet sprekker. Disse ble lysegule, selve skjoldet ble lysere, tynnere og mindre - til slutt var der kun et tynt skjold, som et slør i vakkert blått. Det ville klienten beholde! Hun ønsket å gå over til et relsjonsproblem (relatert til problemene ovenfor), der hun følte at hun må velge å bli kvar i ekteskapet eller flytte til leilighet! Her brukte jeg "hva er det beste/verste med .......?"-spørsmål. Når hun kom til at hun var "redd for å være alene/ensom" spurte jeg:"når er første gangen du kan huske at du følte deg ensom på den måten?" - "10-11 år, på et loftsrom, ville være for meg selv, men var også redd deroppe. Der fantes et mørkt rom/hjørne, som var fyktelig skummelt - jeg var redd og ensom." Jeg banket på denne redselen og så ble hun lysere og gladere i fjeset, men det viste seg at hun hadde vendt seg bort mot et lyst vindu borte i andre enden av loftsrommet, så jeg bad henne vende seg og se på mørkeret igjen. Det ville hun helst ikke men gjorde det allikevel og jeg banket trauma-algoritmen et par omganger og plutselig, så hengte det et par tynne, luftige gardiner i hjørnet, som blåste og svepte mørkret bort. Så føltes alt lyst og fint igjen, iflg klienten.
Resultat:
Et par dager etterpå kom hun til meg og sa:"Du er fantastisk! Vet du, min mørkredsel er borte etter din behandling!" Hun fortalte at hun skulle gå ut til boden i haven i mørkret, og hennes mann ble veldig forbauset, når hun sa at han ikke behøvde gå med (det pleide han alltid, når det var mørkt ute). Hun gikk ut og ordnet det hun skulle uten å være redd. Dette var en så befriende følelse for min klient, at et par kvelder senere måtte hun bare gå ut og sette seg på en benk i haven og se på stjernene! Hun syntes det var så fantastisk fint å kunne oppleve den skjønne natthimmelen uten å plages av sin gamle mørkredsel! Hun følte en slags ny frihet i livet sitt på flere måter! Dette med mørkredselen blev liksom en ekstra "bonuseffekt".
TFT
Kurs
Nakotip
Kontakt
  • 41103000
  • post@nakotip.no
  • Org nr: 985.681.015