Siste hendelse i forhold til småfugler skjedde i fjor sommer. Kort fortalt: hun var på restaurant og spiste sammen med venner. Det var en varm kveld og flere dører sto oppe. Plutselig forvillet det seg en liten fugl inn i restauranten. Den fløy skremt rundt og klienten ble kjemperedd. Det var for henne en fryktelig opplevelse, og dessuten følte hun det veldig pinlig å miste kontrollen på denne måten. Da jeg behandlet henne tok vi trinn for trinn i hendelsen. I begynnelsen var det ille for henne bare å tenke på den lille fuglen. Jeg brukte algoritmen for traume/frykt og frykten avtok raskt. Det viste seg at PR2 fungerte veldig godt på henne. På denne måten beveget vi oss gjennom hendelsen og behandlingen dempet frykten underveis. Den aller verste detaljen ved fuglen, var for henne nebbet. Hun var redd fuglen skulle begynne å hakke løs på henne. Til slutt kunne hun se for seg at fuglen satte seg på hodet hennes, og hun begynte å le av det hele. Var temmelig overrasket over egen reaksjon. I og med at behandlingen fungerte så godt med veksling mellom Ø, Uø,A, Kb og 9G, fokuserte jeg ikke på «smertealgoritmen».