1. Jeg har opplevd skyldfølelse og sorg etter at min søster ringte meg en natt og sa hun hadde falt. Jeg var ikke bare positiv til å reise de 50 kilometerne, så ble vi brutt. Jeg reiste og fant henne liggende på gulvet. Det viste seg at hun hadde en hjerneblødning. Jeg fikk tilkalt ambulanse, og hun døde tre-fire uker senere. Jeg har skyldfølelse fordi jeg ikke hadde gitt henne trygghet rundt at jeg ville komme og hjelpe henne. På den måten ble hun liggende i rundt en time i det jeg antar er frykt før jeg kom.
2. Jeg sliter med kalustrofobi når jeg mister kontroll, eks. innelåst uten mulighet til å komme meg ut, inne i fly, i MR-trommel (kan lese epikriser og få pusteproblemer) mm.
2. Jeg har en sønn med medfødt hjertefeil. Han er 18 år og har fått beskjed om plastisk kirurgi på hjertet innen 5-10 år. Deretter må han forvente ny operasjon for innsetting av kunstig klaff etter ytterligerer 5-10 år. Han går til årlig kontroll, og når det nærmer seg kontrolltidspunkt kommer angsten. Jeg tenker ikke mye over det ellers i året. Jeg gruer meg til han skal opereres, jeg vet vi ikke kommer unna den dagen, men håper vi kan vente i det lengste. Barnelegen som fulgte han opp i 17 år trodde han skulle kunne leve uten operasjon, men så hadde situasjonen forverret seg. Det kom som et lite sjokk.