Jobbet først med følelsen og hvor den satt pga at han hadde sterke smerter i nakke og skuldre. Dette ble bedre ganske med en gang. Gikk ned fra 10 til 2. Men kom ikke lengre ned første gangen. Så tok jeg tak i angsten med PP. Redselen for å dø var sterk. Det verste ved å dø for ham var at sønnen ble alene og ikke hadde noen til å følge opp ifm idretten hans. Det løste seg opp ved at det var jo andre som kunne hjelp. Og at guttens mor kunne bidra mer. Det som skjedde da var at han ikke hadde mer smerter i nakken. Neste behandling fikk vi en god indikasjon på at mye hadde skjedd allerede. Vi fortsatte med litt "rester" av smerter og kunne avslutte behandlingen.