I starten på behandlingen fikk hun veldig sterk følelse da hun så for seg en spesiell situasjon -SUD var på 10. Under behandlingen dukket det opp minner fra oppveksten. Hun hadde vært et nysgjerrig og aktivt barn, og flere ganger gikk ting i stykker eller det var andre ting som gikk galt. Hun fikk derfor ofte beskjed om å slutte å gjøre ditt og datt, for alt hun tok i gikk i stykker. Eller hun fikk beskjed om å holde seg unna ting fordi hun gjorde bare ugagn. Dette viste seg å være kjernen i at hun følte seg utilpass, klossete og håpløs blandt mennesker. Hun ble derfor bundet og engstelig, og fikk lav selvfølelse. Under behandlingen gikk SUD gradvis ned, en gang opp. Flere minner dukket opp, og etter en times behandling virket måten hun hadde reagert på bare komisk og latterlig. Hun var nå nede på 0 i SUD.