Denne gangen var jeg min egen klient. Satt hos tannlegen på venteværelse med visshet om at han skal trekke tannen min. Var redd og veldig nervøs. Prøvde å lese i boken min, gikk ikke, prøvde å titte i ukeblader men det hjalp heller ikke noe særlig til å falle til ro. ( Når jeg tenker tilbake skjønner jeg at jeg prøvde å få tankene mine vekk fra problemet istedenfor å fokusere på det uunngåelige, tenke intenst på det, ganske vanlig ikke sant?) Så plutselig slo det meg "hvorfor ikke banke?" Men tanna mi verket og var jeg så nervøs visste ikke hva jeg skal tenke på, hvor jeg skal banke. Men klarte jeg å starte med lett banking på smerte punktet. Mens jeg holdt på med det prøvde jeg å se for meg at tannlegen faktisk trekker tannen min. Jeg visualiserte hele prosessen, sprøyte, fæle redskaper på brettet, ekle lyder osv. Da var SUD på max. altså 10. Under visualiseringen (jeg husker ikke helt når) gikk jeg over til Øb, Ø, A, Kb, SUD forandret seg til 6-7, så tok jeg 9G tok en runde til med Øb, Ø, A, Kb, da SUD var ikke mer enn 2. Dette var så rar opplevelse at for sikkerhetsskyld gjorde jeg Gulv-til-tak-øyerulling. Utrolig nok var jeg ikke lengre nervøs og sommerfuglen i maven var helt borte. Da tannen min ble trukket, altså selve inngepet var vondt (kanskje mindre vondt enn det hadde vært hvis jeg ikke hadde banket), men hele veien var jeg helt rolig og fantes ikke redd.