Først snakket vi litt og jeg forklarte hva TFT var og viste punkter. Så spurte jeg han litt rundt det med tannlegeskrekk. Om han hadde opplevd noe tidligere osv. Det viste seg at det var en bestemt tannlege som hadde gitt han denne redselen. Gjennom hele skoletiden måtte han gå til denne tannlegen. Jeg stilte han spørsmål om denne tannlegen og det kom frem mye følelser, og han var virkelig redd for denne tannlegen. Han beskrev følelsen av redsel, form/farge og hvor den satt. Jeg behandlet den først med følelsesalgoritmen og gikk deretter over til traumealgoritmen da han skulle se for seg at han skulle gå til denne tannlegen. Redsel når vi snakket- SUD 5. Så satte han seg inn i situasjonen der han satt i stolen til denne tannlegen- SUD 10. Stilte spørsmål- PP. Hva er det værste for deg med å sitte i den stolen akkurat nå? Osv. Svarene var veldig rettet mot denne ene tannlegen. Han beskrev hvordan tannlegen så ut, luktet, at han var hardhendt, at han selv ikke kunne røre seg, at tannlegen ikke hørte på han. Hele tiden banket jeg traume og PR1 og deretter PR2. SUD gikk ned til 5. Jeg ba klienten lage sin egen film der han hadde superkrefter og kunne gjøre hva han ville med tannlegen. Han puttet tannlegen i stolen, satte noe i munnen på han så han ikke kunne lukke igjen og borret i tennene hans. Jeg stilte hele tiden spørsmål- hva føler du nå? Lettelse, svarte han. Hva med frykten- han kan jo si at du må sitte der- men frykten var blitt litt borte, også sier han plutselig- tannlegen er jo død! Han kan jo ikke gjøre meg noe. Spurte igjen om hva om vi ringer til en annen tannlege, du må jo til tannlegen. Ja, men det gjør ikke noe. Han kunne ikke kjenne redselen lenger. I stedet ble han sint for at tannlegen hadde skapt denne frykten i han. Sud 10. Jeg brukte den universelle følelsesalgoritmen, PR1 og Lf. Sud gikk raskt ned til 0. Stilte kontrollspørsmål, men også sinnet var borte. Vi tok 9G og avsluttet med Øyerulling to ganger. Redsel for tannlegen- SUD 0.