Opprettet
2021-02-06T10:02
Din rolle
Klient
Terapeut
Anne Ohren Hvaleby
Kategori
Traumer/PTSD
Overskrift
Trodde jeg skulle miste min datter
Beskrivelse av problemet
I januar 2020 fikk min datter på da nesten 2 år et krampeanfall ut av det blå. Hun fikk ganske raskt kraftige kramper, og når hverken min samboer eller jeg hadde erfaring med slikt fra tidligere ble vi veldig redde. På et tidspunkt kunne vi ikke høre eller kjenne om hun pustet eller hadde puls, og fikk da beskjed fra AMK om å begynne lunge og hjerte redning frem til ambulanse kom. Mens vi holder på deler min samboer og jeg et blikk, hvor vi begge tenker det samme. Nå mister vi datteren vår. Heldigvis gjorde vi ikke det, og i tiden etterpå men flere anfall av ulik grad over en lengere periode fikk hun diagnosen epilepsi og begynte på medisiner som holder henne anfalls fri. Det gikk nesten et år etter denne episoden at det begynte å tære på kroppen, og hver gang jeg pratet om det eller tenkte på hendelsen ble jeg veldig trist. Dette blikket vi delte og den følelsen som oppsto der og da var veldig lett å fremkalle i ettertid, og ryster hele kroppen. Jeg forsto etterhvert at dette var en traume jeg ikke hadde bearbeidet, og søkte derfor hjelp til dette
Tidligere behandling/ medisinering
Ingen tidligere behandlinger eller medisinering.
Behandlings beskrivelse
Jeg fikk beskjed om å gå igjennom den dagen det skjedde, at jeg skulle beskrive hva vi gjorde og hva som skjedde underveis samt hvilke følelser som dukket opp. I det jeg går igjennom historien og jeg beskriver dette blikket og den redselen som dundrer i kroppen får jeg beskjed om å stoppe opp litt og dunke meg forskjellige steder på kroppen med fingrene. I panna, under kragebeinet og under armen. Jeg får beskjed om å fortsette historien, og når vi kom til andre steder i historien som gjorde meg veldig følsom gjorde vi det samme igjen. Stoppet opp og dunket med fingrene på de samme stedene. Når jeg hadde gått igjennom historien gikk vi tilbake til de vondeste plassene og prøvde å fremkalle de samme følelsene som jeg akkurat hadde pratet om.
Resultat
Resultatet var ganske umiddelbart bedre. Følelsene som kom frem var mindre såre, og jeg klarte å få en avstand til det som hadde skjedd. Ganske utrolig at det har så god og rask effekt.
Trodde jeg skulle miste min datter
Kategori:
Traumer/PTSD
Din rolle:
Klient
Beskrivelse av problemet:
I januar 2020 fikk min datter på da nesten 2 år et krampeanfall ut av det blå. Hun fikk ganske raskt kraftige kramper, og når hverken min samboer eller jeg hadde erfaring med slikt fra tidligere ble vi veldig redde. På et tidspunkt kunne vi ikke høre eller kjenne om hun pustet eller hadde puls, og fikk da beskjed fra AMK om å begynne lunge og hjerte redning frem til ambulanse kom. Mens vi holder på deler min samboer og jeg et blikk, hvor vi begge tenker det samme. Nå mister vi datteren vår. Heldigvis gjorde vi ikke det, og i tiden etterpå men flere anfall av ulik grad over en lengere periode fikk hun diagnosen epilepsi og begynte på medisiner som holder henne anfalls fri. Det gikk nesten et år etter denne episoden at det begynte å tære på kroppen, og hver gang jeg pratet om det eller tenkte på hendelsen ble jeg veldig trist. Dette blikket vi delte og den følelsen som oppsto der og da var veldig lett å fremkalle i ettertid, og ryster hele kroppen. Jeg forsto etterhvert at dette var en traume jeg ikke hadde bearbeidet, og søkte derfor hjelp til dette
Tidligere behandling medisinering:
Ingen tidligere behandlinger eller medisinering.
Behandlings beskrivelse:
Jeg fikk beskjed om å gå igjennom den dagen det skjedde, at jeg skulle beskrive hva vi gjorde og hva som skjedde underveis samt hvilke følelser som dukket opp. I det jeg går igjennom historien og jeg beskriver dette blikket og den redselen som dundrer i kroppen får jeg beskjed om å stoppe opp litt og dunke meg forskjellige steder på kroppen med fingrene. I panna, under kragebeinet og under armen. Jeg får beskjed om å fortsette historien, og når vi kom til andre steder i historien som gjorde meg veldig følsom gjorde vi det samme igjen. Stoppet opp og dunket med fingrene på de samme stedene. Når jeg hadde gått igjennom historien gikk vi tilbake til de vondeste plassene og prøvde å fremkalle de samme følelsene som jeg akkurat hadde pratet om.
Resultat:
Resultatet var ganske umiddelbart bedre. Følelsene som kom frem var mindre såre, og jeg klarte å få en avstand til det som hadde skjedd. Ganske utrolig at det har så god og rask effekt.