Jeg ba ham om å lukke øynene, og tenke på "Hufsa". Da han gjorde dette, sa han at han ble kjemperedd. Med lett fingerbanking utførte jeg traumealgoritmen. Med rolig stemme, ba jeg ham om å betrakte "Hufsa" på avstand, beskrive hvordan hun så ut osv. Da jeg ba ham om å nærme seg "Hufsa", sa han at han ikke turte. Etter hvert tillot han seg selv å nærme seg "Hufsa". Plutselig satte han i å le. Da jeg spurte om hva han lo av, svarte han: "Ha-ha, hun har jo ikke bein." Vi dvelte litt rundt dette, men så ble han redd igjen. Da jeg masserte det ømme pkt, begynte han å gråte. Gråten stilnet omsider av, og jeg tok fatt på traumealgoritmen igjen. Omsider kunne han se for seg "Hufsa" uten å bli redd. Han kunne til å med se for seg at han ga henne en klem. Behandlingen ble avsluttet i det han ba meg om å gi meg med bankingen - for nå var han ikke redd lenger.