Vi begynnte å snakke om situasjoner omkring vannskrekken hennes.Det var fælt å skulle gå ut i sjøen. SUD 7. Det verste ved det var pusten, SUD 5.Hun beskriver denne skrekken med farger, former tykkelse mm.Forteller om en hendelse da hun var 14 år. Hun var sammen med noen andre på ei strand. Hun gir en detaljert beskrivelse ,og opplever det som farlig.Vi banker ned på denne følelsen, og farger og former forandrer seg. Hun blir spurt om andre negative opplevelser med vann tidligere, og hun forteller om en episode fra en badetime på skolen i 5. klasse. Hun kunne ikke svømme, og en gutt skubba henne uti bassenget på slutten av timen. Redd. SUD 10. Vi banket på den følelsen hun hadde da hun lå i vannet, alt var blåsvart og hun ikke fikk puste, hun kunne ikke svømme og hun hadde panikk. Det med pusten endret seg til SUD: 8. Vi tok 9G, og SUD blei 6. Hun «kjørte film», vi banket smertepunktet. Hun følte seg tryggere, SUD 5. Fargen og formene forandret seg. Det ble lysere grønt eller blåhvitt, og fikk ei mer oval form som ei pute. Hun fikk roligere pust, SUD 5-6. 9G Panikken kjennes nå svak: 4. Videre samtale og vi teller oss bakover i tid. PR1 for å hjelpe å huske. Vi stopper ved 2-årsalderen. Hun er i et lite badekar/ balje i et dusjkabinett. Mor var der. Så gikk hun et kort øyeblikk, og rett etter sklei hun (klienten) bakover og gikk under vann. Hun fikk ikke puste. SUD 9. Vi banket på smertepunktet mens hun fokuserte på situasjonen, detaljene, SUD ble 8, så 7. Vi kom frem til følelsen å være alene.SUD: 8. Brukte problemenes problem om å bli/ være ensom. Vi får etter en stund følelsen helt OK. Tilbake til vannet og bading. Nå kjennes det helt greit å skulle gå i vannet